Judgements prevent us from seeing the good that lies beyond appearances
Et inlegg om forhåndsdømmelse:
http://www.stinemoor.com/judgements-prevent-us-from-seeing-the-good-that-lies-beyond-appearances/
Er det barnemisshandling å kun gi barn usunn og fet mat?
Les hele artikkelen og si din mening her:
http://www.stinemoor.com/en-selvfolge-at-barn-skal-fa-sunn-og-naeringsrik-mat/
The winner takes it all
Kom over en konkurranse hvor du har mulighet til å vinne en ipad2. Siden jeg har null penger og kjempe lyst på en Ipad, så har jeg selvfølgelig VELDIG lyst til å vinne. Der kommer altså dere inn! Hvis dere har lyst til å hjelpe en ulykkelig og vanligvis en uheldig sjel til å få litt glede i livet sitt, så stem på et av mine forslag til nytt radio navn.
Dette er en radiokanal som er drevet av ungdommer mellom 16 og 20 år. Kanalen går nå under navnet radiolive, men vil bytte navn. Det er mulig å sende inn tre forslag. Konkurransen finner dere her:
Mine forslag:
«Radio Hipster» ? Gi din stemme her
«Radio Ung» ? Gi din stemme her
På forhånd takk;)
Det er ikke bare i jula folk sliter....
.....de har det VONDT hele året. Hva med å bry seg litt resten av året også og ikke bare send noen varme tanker i Jula.Les hele artikkelen og si din mening her: http://www.stinemoor.com/det-er-ikke-bare-i-julen-folk-sliter/
Jeg vil bare minne om at jeg fortsatt holder til på www.stinemoor.com og det er der jeg offisielt blogger. Jeg benytter meg kun av denne bloggen for å markedsføre meg litt i forhold til nettmagasinet mitt, eller andre saker jeg ønsker å belyse.
Ellers så vil jeg minne om at jeg har en aktiv facebook side, hvor jeg oppdaterer nye innlegg og andre nyheter. Det vil også bli oppdateringer på facebook siden min ang. Nettmagasinet om psykisk helse. Så hvis du vil følge meg på veien til å bli gründer, så gjerne gi meg en tommel opp på facebook siden min her
Når jeg først er i gang, så vil jeg minne om at jeg også har fått meg en twitter konto, og twittrer som en gal, der kommer det mye vimsete oppgulp som du kan følge med på her
Sliter du psykisk?
Siste nytt om nettmagasinet mitt:
Jeg har bestemt meg, å ønsker og lansere et nettmagasin som skal være med på å belyse psykisk lidelse og gi mer kunnskap om hva det er og hvordan det er å leve med. Det skal altså være som andre nettmagasiner (kk.no, side2.no o.l.) Bare fokuset skal ligge på emner innenfor psykisk helse.
Formålet med magasinet er at det skal være med på å hjelpe andre som sliter eller som kjenner noen som sliter. Jeg vil at folk som sliter skal få en følelse av at de ikke er alene samtidig som det belyser et stort problem i samfunnet.
Magasinet skal i hovedsak bestå av andres personlige erfaringer, men også faktabaserte artikler. Jeg ønsker at brukerne skal ha en sentral rolle, og få muligheter til å dele sine historier, komme i kontakt med andre som sliter og å dele tanker, følelser og erfaringer med hverandre.
Psykisk helse er noe som trenger belysning og forståelse. Og ved å lese andres tanker og følelser rundt disse tingene, mener jeg at vi kan få et realistisk og godt innblikk i hvordan det er å slite psykisk og hvordan det påvirker både den som sliter og de rundt.
Jeg håper derfor du vil ta deg tid til å svare på spørreundersøkelsen min som du finner her. 
Foto: weheartit.com
Undersøkelsen har jeg laget for at jeg kan få et større overblikk om dette er noe folk vil benytte seg av. Den er helt anonym.
Til nå har jeg fått gode tilbakemeldinger, men jo mer tilbakemeldinger jeg får, jo større sjangs er det for at jeg kan få dette til!;)
Gjerne spre ordet videre!
Kunne du tenke deg å lese et nettmagasin om psykisk helse?
Jeg har lekt litt med tanken om å starte et eget nettmagasin ei stund nå.
Egentlig så har jeg en stemme i hodet mitt som sier at det selvfølgelig ikke er mulig, og at dette bare er ren fantasi. Men så satt jeg meg ned her om dagen og overkjørte den ødeleggende stemmen og tenkte at om jeg ikke prøver, så vil jeg aldri vite om det går. Så derfor kaster jeg meg ut i det.
Jeg har da satt meg ned og tenkt over hva jeg ønsker å basere nettmagasinet på. Skal det være et «standard» nettmagasin som handler om mote, skjønnhet, trening, kjendis, o.l. Eller skal det bli et nettmagasin som tar for seg psykiske lidelser, hverdagsproblemer, generelt ting som mange kan kjenne seg igjen og som folk enten sliter mye med, eller lite med.
For å finne ut av om dette i det hele tatt er interessant så har jeg laget en spørreundersøkelse som jeg håper flest mulig vil svare på, dette for å finne ut litt mer om folk faktisk ville lest et slikt magasin. Den er selvfølgelig anonym, så du trenger ikke å være redd for at jeg eller andre får vite hva du svarer.
Spørreundersøkelsen finner dere her
Jeg flytter til www.stinemoor.com
Jeg FLYTTER. Jeg har kjøpt mitt eget domene og flytter derfor fra blogg.no. Jeg kommer til å fortsette som før, bare enda bedre, så håper alle som har fulgt meg til nå, vil fortsette å følge meg på den nye bloggen min.
Den nye bloggen er:
Trykk på bidet
eller her:
"Et liv med daglig rusing gjorde meg virklighetsfjern"
Har lest litt på palsob.blogg.no som skrives av Pål. Pål har vært rusfri i to år og skriver om sine opplevelser og følelser rundt dette å være narkoman. Et utrolig viktig tema i dagens samfunn som folk virkelig trenger å få mer kunskap om. Jeg kom over et inlegg hos han som han lot meg dele på min blogg også:
Jeg er rusavhenigig. Det vil si, jeg har ruset meg daglig i mange år av livet mitt, men jeg lever nå uten noen form for kunstige rusmiddler. Sånn som jeg tenker på det, har jeg så langt vunnet litt i forhold til rusen. Jeg lot den ikke ta livet av meg, men jeg lot den ta livet i fra meg i mange år.
Et liv med daglig rusing gjorde meg virklighetsfjern. Lukt, smak, hørsel, glede, sorg, opplevelser og alt annet jeg har glede av den dag i dag, var tatt fra meg. Virkeligheten var en ond sirkel som gjenntok seg gang etter gang. Jeg følte meg ute av stand til å mestre mitt eget liv, og uten mulighet til å gjøre noe med mitt misbruk.
I desperasjon som så mange ganger tidligere, prøvde jeg å få hjelp. Hver time og hver dag føltes som en kamp jeg ikke kunne vinne uten hjelp. Jeg følte jeg møtte stengte dører i det offentlige, noe jeg også gjorde til en viss grad. I ettertid kan jeg se hvorfor. Tidligere hadde jeg ikke vært villig til å ta i mot den type hjelp som kanskje kunne hjelpe meg ut av helvete. Jeg ville kun ha en "ferie". Fri fra bekymringer, kjas og mas og trengte tid til å stable meg på beina. I dag er jeg glad for at det ble som det ble, selv om den siste tiden før behandling var et sant helvete!
Jeg kunne ikke leve med mitt misbruk, men heller ikke uten. Jeg ville dø!
En person som ønsker å dø, har det ikke bra!
-Google
En at de viktigste personene i livet mitt betalte og fikk meg inn på en privat klinikk. Der var jeg i behandling i 10 uker. I løpet av oppholdet fikk jeg hjelp til å skjønne at jeg er/var narkoman. Men viktigst av alt, jeg fikk en oppskrift på hvordan jeg skulle holde meg rusfri. HALLO, en oppskrift..?? Det er ikke baking av brød vi snakker om her. Og ikke nok med det, jeg fikk også bevis! Mest sannsynlig var jo alt dette her bare piss, men jeg bestemte meg for å se på det med et åpent sinn. Jeg hadde ikke råd til å gjøre noe annet.
Oppskriften har for meg virket i 2 år, 3 mnd og 27 dager.
I løpet av denne tiden har jeg oppdaget livet! Jeg har lært å kjenne på følelser, kjenne igjen følelser, oppleve glede og sorg. Jeg har vært forelsket, jeg har blitt avvist, jeg har fått venner og jeg har mistet "venner". Jeg har skjønt at alt er ikke gøy. Men det må oppleves allikevel. Avtaler må holdes, forpliktelser må gjøres. Det er dette som gjør livet verdt å leve for meg. Oppturer og nedturer. Selvfølgelig mange flere oppturer enn nedturer!
JEG ER LYKKELIG!
-Google
Nå skal jeg komme til poenget mitt:
I dag er det ca 48 ukers ventetid for en rusavhengig som vil ha behandling ved det offentlige. Som oftest må det krise til før en rusavhengig er åpen for behandling. Tilfeldighetene for at dette klaffer i det offentlige er små..
Og hvor ofte har en rusavhengig midler til å legge seg inn på noe privat?
For et par dager siden så jeg en repotasje på nyhetene. Et par damer måtte vente i 3 måneder før de fikk begynt behandlingen sin mot kreft. Det var HELT krise! Selvfølgelig, jeg er helt enig! 3 måneder tilsvarer ca 12 uker. Det er ca 1/4 del av tiden en rusavhengig må vente på behandling. Noen som bryr seg?
Rusavhengighet er et mye større problem enn de fleste er klar over. I behandlig, uten noen kilde å vise til, ble vi fortalt at det kun er 10% av de med rusproblemer som er synlig. Det vil si at for hver person du ser sliter, kan du legge på 9 personer. Det blir ganske mange. Det kommer selvfølgelig an på hvor du bor, men totalen på landsbasis blir høy. Ikke alle disse trenger behandling, men de har et problematisk forhold til rusmiddler. Som ved en senere anledning, kan bli et stort problem.
I 2010 var det 184 dødsfall relatert til overdoser (kilde)
-google
Det er mange delte meninger om dette, men rusavhengighet er faktisk annerkjent som en sykdom. Og så lenge det er det, må vi følge opp på samme måte som ved andre sykdommer. Og tilby den beste og mest fungerende medisin/metode som vi har.
Min påstand blir at så lenge vi ikke tilbyr umiddelbar og riktig behandling, tar vi retten til et godt og fritt liv vekk fra oss rusavhengige.Jeg prøver ikke å fraskrive meg noe ansvar for min avhengighet. MEN, hvis flere hadde fått mulighetene som jeg har fått, tror jeg veldig få ville valgt et liv med daglig rusing fremfor et rusfritt liv!
